keyboard_arrow_leftTILBAKE

Færdern - en regatta av verdensformat

Færderseilasen  er blitt en kjempesuksess såvel for arrangørene, KNS, som de mange tusen deltagerne.  Likevel var det bare så vidt ikke hele seilasen opphørte på grunn av liten interesse etter de første to årene.  Her gir tidligere Seilas-redaktøren Henrich Nissen-Lie et lite tilbakeblikk i Færderseilasens historie.

Hvordan kan det ha seg at lille Norge hvert år samler 5. - 6.000 aktive seilere til regatta i Oslofjorden, mens de største, internasjonale kappseilasene ute sjelden trekker mer enn noen hundre seilere?  Ja, hva er årsaken til Færderseilasens enestående suksess og popularitet?

Det er ikke mulig å peke på bare én ting. Det ligger en hel serie heldige faktorer bak.  Færderseilasen hadde pussig nok en meget trang fødsel.  De første årene bar ikke bud om at denne «langdistanseseilasen» ville bli noen massemønstring.  Det var i virkeligheten bare stahet fra initiativtagernes side som gjorde at det ble noe mer enn et par prøveseilaser i 1947 og 48.

Det skulle også gå mer enn tyve år før deltagelsen nærmet seg 100 startende båter.  Men de tyve neste årene ble antallet tidoblet!  Det var i 1970 og -80 årene at salget av seilbåter eksploderte i Norge. Den klassiske regattabåten - en ren konkurransebåt for baneseilaser med eieren - familiefaren - til rors og eierens venner som mannskap - tapte terreng for “familiehavseileren” - en romslig bobåt der mor ble fars “co-skipper” og barna mannskap.  Seilsportens dager som snobbesport for de få, velstående, var over og seilingen i ferd med å bli familiesport. Og båtene ble flytende ferieboliger for de mange. “Havseileren”  ble 1970-årenes store statussymbol.

Havkappseiling ble den nye in-sporten innen seiling, for både unge og gamle.  Færderseilasen var en interessant og temmelig ufarlig forsmak til den barske dypvannseilsporten.  Her kunne de ferske turseilerskipperne prøve krefter mot de kjente toppseilerne.  Med gjennomført navigasjonskurs og båtførerbeviset i lommen meldte stadig flere seg på til “maratonseilasen” ut mot Færder.  Ja, noen ertekroker i avisene kalte Færderseilasen «den store manndomsprøven».  Det var barskt å seile Færderseilasen. 

De første juniukene er alle båtene ferdig med årets vårpuss.  Båtene ligger klare til en skikkelig sesongstart.  Alle seilerne higer etter å oppleve den sitrende og gode følelsen av å heise seil, kaste fortøyningene og legge ut på årets første langtur.  Ferien ligger ennå flere uker frem for de fleste.  Men nå i juni er natten på sitt lyseste og det er snarere for lite enn for mye vind.  Færder´n er den gode og milde forsmaken på sommeren som alle lengter etter i Norge.

Men dette er neppe hele forklaringen på Færderseilasens enorme popularitet.  For de fleste er det ikke bare en spennende maratonregatta og en fin sesongstart.  Færder´n er også mye show og moro, både før start, i starten og under hele regattaen og ikke minst; - i Horten etter innkomst. 

 

Initiativet

Initiativtagerne til Færderseilasen var “Turseilingskomitéen” innen Kongelig Norsk Seilforening. Turseilerne fikk ikke være med i foreningens mange regattaer fordi båtene deres ikke var bygget til de klasser man konkurrerte i på regattabanene. Nå inviterte KNS interesserte turseilere til å bli med i en distanseseilas til Færder og tilbake. Planen var å starte ved Dronningen lørdag ved middagstider slik at innkomsten kunne skje i løpet av søndagen.  

-Vi venter å få de fleste turseilerne med oss.  Det blir jo bare en alminnelig lørdagstur med den forskjell at det blir litt lenger seilas og at måltidene tas mens man seiler og ikke i en lun havn, het det i Seilas.  I invitasjonen til den første Færderseilasen i 1947 fremgikk det da også at -deltagelsen var begrenset til turbåter og båtene skulle inndeles i klasser  med innbyrdes  handicap, i fall forskjellen var for stor.  

 

Den første Færdern

Bare seks båter meldte seg til den første regattaen som startet 14. juni 1947 kl. 17.30 utenfor “Dronningen”. De seks pionerene var: F6 «Svanen», E. Shwam, H30 «Bidevind», C. Korstvedt, H43 «Krabat 2», O.K. Røed, H45 «Sitra», Roald Holmen, H44 «Tempo», Helge Koenig og H46 «Rusken», R. L. Bretteville. Det var frisk sønnavind, 8 - 10 m./sek. da starten gikk.  Bare «Sitra» (Roald Holmens 8 m som vant regattaen og som fortsatt deltar i de årlige Færderseilasene, nå under navnet «Carmen») og «Bidevind» hadde full seilføring.  De andre hadde revet. Løpet gikk fra Dronningen med runding Færder og målgang utenfor Dronningen. Det holdt hardt å rekke jobben mandag morgen for deltagerne.

-Det var morsomt å få konkurranse mellom oss turseilere,  skrev Roald Holmen i Seilas etter regattaen, - men skal et slikt foretagende bli til virkelig glede  og oppmuntring  for turseilerne, må nok turseilingskomitéen legge mer arbeid i arrangementet. - Forsøket var bare en prøve på om seilasen hadde interesse, unnskyldte arrangørene seg. Neste år skulle det imidlertid bli alvor og derfor kom også kravet om at alle startende båter måtte ha målebrev.  Dette for at regattaen skulle kunne få rettferdige resultater.  Målingen skulle gjøres etter «N.L.» - Nordisk Lengdemål-regelen, og kunne foretas mens båten lå i sjøen. 

Det ble også foreslått å starte tidlig lørdag formiddag, selv om dette ville bety at lørdagen gikk tapt som arbeidsdag, men til gjengjeld ville deltagerne mandag være i form til å ta igjen det forsømte, argumenterte Holmen. Han mente også at løpet med hell kunne kortes litt inn, uten at seilasen ville miste sin karakter.  Arrangørene burde også av sikkerhetsmessige grunner holde kontakt med båtene under seilasen og fyrvokteren på Færder burde rapportere rundingstidene.  -Ønskelig ville det være om det var mulig å få i stand en slepeservice for de  båter som  ikke har anledning til å bli liggende ute i dagevis, i tilfelle av langvarig stille, mente Holmen. 

 

Bare tre båter i 1948

Året etter besluttet KNS’ styre, etter innstilling fra regattakomitéen, igjen å arrangere løp til Færder og tilbake for turbåter av størrelse ikke under 8-meter.  Regattaen skulle gå i forbindelse med Vårregattaen. Starten gikk klokken 12.00 12. juni. Bare tre båter deltok, enda værforholdene var meget gunstige.  Vinneren, Kjell Røed, grep pennen og skrev i Seilas etter regattaen: -Når deltagelsen ble så dårlig, må Turseilingskomitéen  ta en vesentlig del av skylden.  Hvis ikke komitéen går inn for seilasen på en ganske annen måte vil dette foreningens første spede forsøk på å få i stand en langdistanseseilas dø bort av seg selv. Foreningen forsømmer her et viktig arbeid for å holde norsk seilsport i pakt med utviklingen.

Kritikken førte til at KNS’ styre bestemte seg for å gå aktivt inn for Færderseilasen. I 1949 ble det åpnet adgang også for regattabåtene å delta. Dermed kom våre stolte 8 og 12 meterbåter med i seilasen. Kronprins Olav stilte til start i sin vakre 8-meter «Sira» og hadde kronprinsessen med blant mannskapet. De norske 12-meterne fikk konkurranse av USAs seilglade ambassadør, Charles U. Bay, som hadde sin «Norsaga» med seg i Norge. Deltagelsen ble tidoblet med ett.

I 1950 fikk også mindre båter delta og det ble laget en egen bane rundt Mefjordboen for disse. Deltagelsen dette året var 44 båter. I 1952 økte tallet til 46, blant dem hele fem 12-metere. Senere økte deltagelsen jevnt og trutt. Starten fra Dronningen ble flyttet ut til Snarøya, innkomsten til en linje mellom Dyna fyr og den røde staken på Kobbernagelen – midt i hovedleden inn til Oslo! Senere til KNS’ formannen Frederik Horns brygge på Nesodden. Hollenderboen ble nytt rundingsmerke for en stor del av flåten. Senere ble mållinjen lagt ut til Filtvet og så til Horten. Og slik er regattaen utviklet og oppdatert med stadige forbedringer frem til vår tid med over 1000 startende båter hvert år. 

 

Årets hyggeligste

Resten av historien kjenner vel de fleste. Mens andre populære regattaer her i landet og ellers i verden har mistet oppslutning eller helt blitt borte, er «Færder’n» blitt årets største og hyggeligste seilerbegivenhet her hjemme. Mens årsaken til den svake oppslutningen i starten utvilsomt skyldtes manglende innsats fra både Turseilingskomitéen og KNS, må i dag Færderkomitéen og hele KNS’ organisasjon ta æren av Færder’ns suksess. I dag deltar våre beste, aktive regattaseilere i de helt moderne regattabåtene med like stor glede og interesse som de rene turseilerne for hvem seilasen mot Færder er den årvisse starten på den gode seilsesongen. Caspar Brochmann, en av ildsjelene innen norsk tur- og havkappseiling og mangeårige spaltist i Seilas, beskrev gleden ved å seile Færderseilasen slik etter målgangen i 1956: -Hvordan det enn går i Færderseilasen, så er det alltid like moro å gå i bøya og utveksle erfaringer med tordenrøst over til naboen. Og så en skål for vel blåst seilas, årets hyggeligste – og for mange av oss – den eneste konkurranse.

keyboard_arrow_leftTILBAKE